Ny hjelp mot bekymringsfullt skolefravær

– Andre tilsvarende manualer har kanskje forstått problemet på en bestemt måte: Det handler om barnet, eller skolen, eller foreldrene. Istedenfor sier Back2School at her kan det handle om forskjellige ting – og det må vi kartlegge.

av Samina Bruket

Det sier Jo Magne Ingul, som er førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Trondheim. Han har jobbet i BUP i 20 år og forteller at erfaringen fra arbeidet med barn og ungdom som har skolefraværsproblematikk, tilsier at behovet for både kompetanseheving og en målrettet måte å jobbe på er stort i hjelpetjenesten.

Stor tro på effekt i Norge

– Dette er kompliserte og sammensatte problemstillinger der barnet strever med noe, foreldrene strever med å hjelpe barnet på en god måte og skolen ikke helt vet hvordan den skal tilpasse undervisningen på riktig måte. Veldig ofte er det snakk om barn som trenger hjelp på mange arenaer.  

Da var det godt å finne Back2School-metoden, som er prøvd ut og dokumentert i Danmark.

Et selvstendig behandlingsverktøy

Manualen som er i salg nå er en ny, gjennomrevidert utgave av den opprinnelige Back2School RCT-manualen som ble benyttet i forbindelse med en studie av effekten av Back2School-programmet i Danmark i perioden 2016–2019.

I den vitenskapelige utprøvingen ble Back2School benyttet sammen med et dansk kognitivt atferdsterapeutisk program, Mind My Mind, som inneholder moduler med evidensbaserte metoder for intervensjon. I den nye utgaven er disse metodene en integrert del og manualen kan derfor anvendes som et selvstendig behandlingsverktøy.

– Den nyutviklede manualen kjenner vi ikke fullt ut effekten av. I Danmark er det slik at Aarhus kommune nå har implementert bruken av denne metoden i PPT-tjenesten. Tolv andre kommuner er også i gang med utprøving av manualen for å se om den gir effekt der, forklarer Thastum.

– Så må jeg si at det er svært spennende at det nå forhåpentligvis også skjer en forskningsmessig utprøving på effekten av intervensjonen i Norge.

Ikke one-size-fits-all

Gjennom prinsipper fra kognitiv atferdsterapi arbeider veilederen og familien sammen om å identifisere og løse utfordringene ved hjelp av trinn for trinn-tiltak.

– Det som er det nye her, er at dette er en modulær manual, som betyr at du gjør en kartlegging og med bakgrunn i de funnene velger intervensjon. Metoden er ikke one-size-fits-all, her kan unger streve med forskjellige ting, skolen kan spille en større eller mindre rolle når det gjelder å få det til, sier Ingul.

Valg av metoder baseres på:

• kunnskap fra besvarelser på spørreskjema
• en forsamtale med barnet og foreldrene
• en kasusformulering som behandleren og familien utarbeider i fellesskap.

– Formålet med den grundige utredningen er å få en så fullstendig som mulig oversikt over alle faktorer som gjør at barnet ikke kommer seg på skolen. Barn med bekymringsfullt skolefravær er så forskjellige – og det er veldig mange årsaker til fraværet, sier Thastum.

Han gir eksempler på noen problemstillinger: Det kan være et barn med ADHD som ikke får et tilbud med ordentlige vilkår og derfor ikke trives på skolen, eller et barn med angst som ikke får tilstrekkelig hjelp, eller foreldre med et barn som sitter oppe hele natten for å spille. Ulike problemstillinger krever ulike løsninger:

– Manualen inneholder en samling av evidensbaserte metoder. Og den er til hjelp for å etablere et tett samarbeid hvor vi ikke bare hjelper barnet, eller foreldrene, eller skolen, men prøver å etablere en synergi og et samarbeid som er helt nødvendig for at en slik innsats skal kunne fungere.

Thastum forteller at samarbeidet mellom familien og skolen ofte er veldig belastet når barnet har bekymringsfullt skolefravær – og at dette kan være med på å opprettholde fraværet. Derfor er det så viktig å etablere et konstruktivt samarbeid mellom skole, foreldre og barn.

– Kasusformuleringen er et forsøk på å få en felles forståelse av hva det er som forårsaker eller opprettholder fraværet. Ofte er det slik at skolen kan tenke at det er noe i hjemmet som ikke fungerer så godt, mens foreldrene og barnet ofte synes det er noe galt med skolen, forklarer Thastum og fortsetter:

– Begge parter kan for så vidt ha rett i at det bør endres på ting begge steder. Men istedenfor å bebreide hverandre, handler det om å finne ut av hva man kan gjøre med situasjonen, og det er dette den felles forståelsen handler om: At det etableres et tett samarbeid.

Brukes i helhet – og som inspirasjon

Back2School-programmet består av 11 møter mellom barnet, foreldre og veileder med hjemmeoppgaver mellom alle sesjonene, tre skolemøter og vedlikeholdsmøter etter avsluttet program.

Thastum forteller at manualen er skrevet for behandlere og at det kreves kompetanse for å anvende manualen og behandlingsprogrammet i sin helhet.

– Men ansatte i skolen kan bruke en del av materialet som inspirasjon i deres daglige arbeid, det vet jeg at det er ansatte i skolen som gjør i Danmark.

I behandlingsprogrammet spiller også skolen en viktig rolle, blant annet ved at nøkkelpersoner på skolen tildeles bestemte ansvarsområder overfor barnet.

– Alle hjelpetjenester og skoler som jobber opp mot elever som har et skolefraværsproblem kan ha utbytte av denne manualen. Foreldre vil også kunne lese den og få ideer, men veldig ofte vil de trenge en veileder som hjelper dem til å endre på praksisen i den grad det er behov for det, legger Ingul til.

Best effekt oppnås ved å bruke manualen systematisk i et team med en behandler.

– Det er det den er utviklet for, og det er viktig å huske på at det er hele manualen som er dokumentet, og ikke bare side 5, 10 og 77. Manualen kan være en inspirasjonskilde til annet arbeid som godt kan virke, men da driver du ikke Back2School. Da har du hentet et tiltak som passer godt inn i din tanke om hva som var viktig, understreker Ingul.